En del av det siste prosjektet

Jeg og Oda har jo blitt ferdig med vårt siste prosjekt i helsefag, ganske deilig må jeg si. Her kan du se to av klippene i filmen, hele filmen handler om psykiske lidelser som også er en skjult funskjonshemning.

De to filmene under handler om en jente som sliter med depresjon som følger av ADHD, men i dette tilfellet har hun ikke søkt hjelp og det går feil vei..

- Hva syntes du om filmene? 

Tusenfryd og en russefeiring

Som alle sikkert har fått med seg er det jo russetid, og med russetiden kommer det jo så klart russefeiringer. I går var det tid for russens dag på Tusenfryd, også kalt min arbeidsplass! Russen kom allerede 16.30 og dro igjen rundt 23.45. Selv om dette var den beste arbeidsdagen jeg har opplevd har resten av denne og forrige sesong også vært helt utrolig.

Når du har jobbet rundt 230 timer har du fått ganske så god tid til å bli kjent med andre mennesker. Jeg har skaffet meg utrolig mange venner her, venner jeg vet jeg kommer til å ha for resten av livet. Hele jobbgreia starta jo først med at jeg og Oda vill skaffe oss en morsom og spennende jobb, og hva er vel ikke bedre enn Tusenfryd da? Begge var så heldige å få en jobb, jeg på Catering og Oda på Attraksjon.
Hele mitt første år gikk bedre en forventet og mitt andre år ble ikke lenger som medarbeider, men servicemedarbeider. Jeg ble ringt opp av noen ledere som spurte om jeg ville være med i en såkalt satsningsgruppe, hvor vi er en liten gruppe med et par veteraner som vi håper kan bli ledere en dag. Noe som jeg så klart håper på!

Fadder, konkurranser, sosiale arrangementer og ball. Mange opplevelser som du har med deg resten av livet. Det er ikke bare jeg som har blitt fadder, mange andre veteraner har også fått i oppgave å gi opplæring og oppføre seg som gode forbilder. Når det kommer til konkurranser har vi mye av det innenfor mersalg, vennlighet, sikkerhet, hurtighet, skjønnhet. Jeg kan jo ikke si noe annet enn at jeg er veldig stolt over at jeg har vunnet den ene konken og fikk derfor en Ipod, men så klart med god hjelp fra andre medarbeidere. Jobb på Tusenfryd er noe jeg absolutt anbefaler på det sterkeste!

Ballet 2010

Oslo Plaza! Fine tusenfrydere krever fint hotell til ball

Gleder meg til å møte deg Kypros!

Jeg pleier som regel aldri å glede meg til ting, ikke bursdager, jul eller ferien. Ja er kanskje litt sær, men endelig noe som trekker seg mot meg! Jeg skal til Kypros i to uker, og ikke at det er så mye, men vi reiser ikke alene. Bestevenn Oda og hennes familie skal slå følge ned og bo der med oss. Gleder meg til å kjenne sola steke på kroppen, brunfarge, god mat og ikke minst det lyseblå vannet med kritt hvit sand.

Se det utrolige deilige vannet! der skal jeg ligge i slutten av Juli og bare sole og kose meg til tusen. Jeg gleder meg til og bare komme meg bort fra Norge og til et nytt sted, hele kroppen hopper opp og ned av glede. Norge er et fint land, men å tilbringe all tiden her nede gjør deg rimelig lei, og spesielt etter en så kald sommer. 

Hvis dette er været nå kan jeg nesten ikke tenke meg hvordan det kommer til å bli. Jeg vet bare at jeg gleder meg utrolig mye!

Hils på min gode venn bokseputa !

Jeg er nok kanskje ikke den mest feminine når det kommer til sport. Jeg er ingen hestejente eller en som liker og løpe rundt i masse glitter og stas for å danse noen trinn. Jeg er en jente med litt trøkk, en som liker fart og spenning. Det er akkurat det friidrett er! Spenning og fart. Dere har jo kanskje lest litt om hva jeg driver med innenfor friidrett, men ikke like mange vet at jeg er en som også driver med kickboxing og dette også fordi jeg liker spenning. Mange vil sikkert kalle både spyd og boxing for en sport for gutter. So what! Det har jeg hørt før, men det endrer fortsatt ikke mitt syn på hva jeg liker å gjøre.

Friidrett

Ja, nå er det vel på tide og snakke om hva jeg driver med. Jeg har i nesten 6 år drevet med friidrett og det pga. farten og kraften du kjenner i kroppen. Jeg har vært en sprinter i mange år hvor jeg drev med alt fra hekk til 200m. Kondisjonen var ikke alltid på topp så hekk ble min favoritt. Jeg fant fort ut at jeg hadde talent for hekk og ble fort blant de beste i landet innenfor min aldersklasse. Etter å ha drevet med løp i et par år gikk jeg litt lei, fotball fikk derfor en litt større interesse, noe jeg angrer mye på nå. Kroppen mistet fort tempoet og i det jeg prøvde meg på hekk igjen gikk det ikke som jeg ville.

Jeg og Oda (på bildet over) har alltid vært på treninger og stevner sammen. Selv om vi har ulike krav og interesser innenfor friidrett så finner vi ofte en måte vi kan trene og være sammen. 

Treningen kunne ofte bli slitsom, hva er vel ikke bedre en å slenge seg ned litt?

Først 1 år senere fant jeg nye interesser, kast. Jeg hadde prøvd meg på slengball og kule tidligere som ikke falt helt inn hos meg. Det var en av trenerne som fant ut at jeg hadde et talent innenfor spyd.  Og hva treneren sa hadde jo stemt tidligere når det kom til hekk. Jeg har ikke drevet med dette mer enn 6 måneder, men mitt første stevne gikk fortsatt bra. Etter bare et par treninger med en veldig god trener så hev jeg 35 m. Noe jeg selv var veldig fornøyd med. Er du heldig så kanskje jeg legger ut en video litt senere.

Stevne på Lillehammer. Var der i tre dager og var godt foreberedt til mitt første store stevne hvor jeg skulle kaste spyd, uheldigvis tre døde kast...

 Friidrett er er nok min favoritt sport, med mye kombinasjon av kast, hopp og løp. Stafetten var også noe som både jeg og Oda satte stor pris på, vi kunne løpe sammen som et lag og ikke bare mot hverandre. Jeg brukte mange dager og timer i blokken før kastearmen tok over. Jeg har vært litt slapp det siste halvåret med tanke på at boksingen tok overhånd, men jeg skal komme sterkt tilbake!

Sommer og sol... You wish!

Joda, vi har kanskje hatt noen av de solfulle dagene, men ikke nok av dem. Med tanke på at jeg har skrevet mye i dag så har jeg ikke mye fantasi igjen, men ville bare plage dere litt med at det fortsatt ikke er sommer.

Komplett idiot

Jeg har mine grunner.

Men! man lærer av sine feil,

Gjesteinnlegg!

... Av ingen ringere enn OdaTheGreat! Nå er Amelie på do, så jeg tenkte jeg skulle vise dere et awesome bilde.

Er jeg ikke pen?

-OdaTheGreat

Bolle!

                         Nå fikk jeg og Oda en bolle av Carina, hyggelig!

Sette pris på livet

Jeg har som alle andre en drøm, en drøm om å bli noe stort. Som barn ville jeg bli verdens raskeste, det forandret seg så fort jeg fant ut at jeg ville bli verdens flinkeste veterinær. Men som mange ting i livet så går ikke alt. Jeg kan sette meg mål her i livet, men min allergi for pels kan ikke jeg gjøre noe med. Men jeg kan ikke bare sitte og si hva jeg ville bli og kanskje vil bli, jeg må tenke fremover. Drømmer kommer ikke av seg selv, man kan ikke bare sitte på rumpa og håpe alt blir servert på sølvfat. Jeg var en unge som trodde dette. Jeg ønsket meg alt det store i livet, mengder med penger og verdens fineste hus.

Om jeg vil ha alt dette må jeg jobbe, alt blir ikke en dans på roser. Noe jeg har lært i livet er å sette pris på hva man har og sette seg mål. Vil jeg få gode karakterer så skal jeg klare det. Jeg var ikke særlig flink på ungdomskolen, rett og slett så brydde jeg meg ikke om hva jeg fikk av karaterer. Men nå som jeg faktisk har gått ut av ungdomskolen har jeg innsett at skole er viktig. Jeg bestemte meg for å gjøre det bra, og hva ble resultatet? Jeg nådde målet mitt, nemlig å gjøre det bra på skolen.

Vi har ikke bare et mål, jeg for eksempel har et mål om å komme meg til New York og jobbe som helsefagarbeider, er det dette jeg vil så skal jeg klare det. Fordi jeg er målbevist, jeg vet hva jeg vil. Så har du de som sier jeg ikke vil klare det. Om alle hadde sagt seg enige i alt så må jeg ærlig si at dette ville blitt en utrolig kjedelig verden. Hva skulle vi lært av hverandre, og ikke mist hvordan? Det er deres mening, ikke min. Vi har alle ulike meninger og mål, det er jo bra det. Noen vil kanskje sitte her i Norge og jobbe, mens jeg sitter i New York og nyter livet til det fulleste, og dette fordi jeg fulgte drømmen min.

Mange vil sikkert kalle meg barnslig, bra for dem. Jeg har levd livet akkurat slik jeg vil. Jeg har en venn som jeg kan drite meg ut med. Vi har det gøy sammen, er det ikke det som er viktig? Å ha det gøy  her i livet og ikke høre på hva alle andre har å si.

Noe jeg tror mange må lære er å være positive og tro på seg selv. Jeg har kanskje verdens beste venner, familie og kjæreste. Men jeg har også en drøm om fremtiden. Veien er full av nedturer og oppturer, og man vil ikke alltid komme over hyggelige kommentarer. Jeg må lære meg og slappe av i blant og ikke bare fly rundt med hæla i taket. Men dette er slik jeg er født, det er sånn mitt liv er og slik kommer det alltid til å være. Vi må lære å sette pris på tingene vi har og følge våres drømmer. Det er slik vi kommer videre i livet, og hvem vet? Til slutt sitter kanskje DU igjen som verdens fotballspiller.

- Vi må se fremover og sette oss selv mål. Lære av hverandre og se de positive sidene av livet. Følger vi dette vil vi komme lang.